”Pear Deck” i norskundervisninga?

Tanken bak dette blogginnlegget var egentlig å reflektere over fordeler og ulemper ved bruk av digitale verktøy i norskfaget. Men da jeg begynte å skrive, syns jeg det ble litt for generelt. Det jo finnes så mange forskjellige verktøy!

Før jeg gikk ut i permisjon, brukte jeg et verktøy som heter Pear Deck og jeg har både gode og mindre gode erfaringer med det. Under vil jeg forsøke å undersøke om fordelene kan utkonkurrerer ulempene.

Kommenter gjerne hvis du har gjort deg noen erfaringer med dette verktøyet eller liknende! (Du må trykke på selve innlegget og scrolle deg helt nederst for å legge igjen en kommentar) 

Hva er Pear Deck?

Veldig enkelt kan man si at Pear Deck er en slags interaktiv form for PowerPoint der hver elev logger seg på din leksjon slik men gjør med Kahoot. Se en ca 1 min. kort intro til hvordan man kan aktivere elevene:

50 sekunder intro til hvordan Pear Deck fungerer

Et multimodalt avansert verktøy

Ett av kompetansemålene for videregående skole er at elevene skal: “tolke og vurdere komplekse sammensatte tekster” (Utdanningsdirektoratet, 2013, s.12). Multimodale tekster, eller sammensatte tekster, er tekster som kombinerer flere forskjellige modaliteter (Rogne og Waage, 2018, s.120). Pear Deck er et funksjonelt læremiddel, et “teknisk prega verktøy utan eit ferdig innhald” (Rogne og Waage, 2018, s.122). Du kan presentere skrift, video, audio, bilder, grafer, tabeller (forskjellige modaliteter) m.fl.. Mye av det sammen man kan gjøre med PowerPoint. I minste fall kan Pear Deck altså brukes som et verktøy for å presentere elevene for sammensatte tekster og gi oppgaver som krever vurdering og tolkning. Men dette kan man gjøre med mange andre verktøy eller plattformer.

SAMR-modellen

Jeg vil argumentere for at Pear Deck er et Modifiserende (M) eller på grensen til et Redefinerende (R) avansert digitalt verktøy, hvis vi skal klassifisere dette verktøyet utifra SAMR-modellen. Det vil i allefall falle inn under “transformation” (se bildet til venstre) eller et som man kan si på norsk: Avansert digital teknologi. Hvorfor vil jeg argumentere for under.

Men først, bare fordi Pear Deck er avansert digital teknologi, så trenger det jo ikke være “et gode”? Jeg brukte lengre tid på å lage Peer Deck-presentasjonen min enn jeg vanligvis gjør når jeg forbereder en time. Dessuten, da jeg prøvde dette verktøyet måtte elevene bruke nettleseren Chrome for å få programmet til å virke. Fordi jeg ikke var klar over dette tok det litt tid å få eleven i gang. Alle måtte dessuten ha en google konto. Bruken av Pear Deck krever litt forberedelser altså. Derfor må det være andre gode grunner til å velge nettopp Pear deck. 

Hvorfor er Pear Deck mer avansert enn f.eks. PowerPoint? Jo, du kan stille spørsmål og få svar fra alle elevene samtidig uten at noen prater i munnen på hverandre. Svarene kan komme fortløpende, eller du kan vente med å vise svarene til alle har svart. Dette ville ikke vært mulig uten denne teknologien. Også måten man stiller spørsmålene på, ved multiple choise, gi elevene korte eller noe lenge tekstoppgaver, elevene kan tegne, svare ja/nei m.m., er en ny måte å kommunisere på. Du kan planlegge spørsmål på forhånd slik du ville gjort i en tradisjonell time, eller du kan legge inn spørsmål i “real time”. Elevenes svar blir presentert anonymt på tavlas overhead/smartboard, og når presentasjonen din avsluttes sendes automatisk en rapport fra hver elev med alle svar eleven gjorde til din googlemail. Elevene er altså anonyme for hverandre, men ikke for deg. Begge disse momentene, altså 1) måten man stiller spørsmål på og får svarene på i tillegg til 2) anonymiteten er jo noe som er blitt muliggjort med denne nye teknologien.

Den mest åpenbare fordelen slik jeg erfarte det, var dermed en mye mer aktiv klasse. Alle elevene fikk muligheten til å svare på alle spørsmål. Jeg er selv en ganske utadvendt person og timene mine blir ofte preget av muntlige spørsmål til det jeg ønsker at elevene skal lære noe om. Selv om jeg forsøker å fordele taletiden i klassen, ender det ofte opp med at mange av de samme elevene er de som deltar aktivt (muntlig). Det gjør også at det å være aktiv ikke alltid trenger å bety at man må være muntlig aktiv. Dette fungerer absolutt som skrivetrening, men er ikke så formell og elevene virket mer avslappet her enn når de ellers får skriveoppgaver. På den andre siden kan noen elever kanskje bli stressa av at alle “må” svare for at undervisningen skal fortsette. Som lærer kan du gå videre selv om alle ikke har svart, men da jeg brukte verktøyet kunne elevene (som på Kahoot) se hvor mange som hadde svart på et spørsmål. Man kan også risikere at elever svare på en måte som virker komisk. Selv om det er anonymt, kan dette virke demotiverende eller skamfullt. Men her handler det jo egentlig om hvordan man som lærer håndterer verktøyet.

Differensierende og demokratiserende verktøy?

En annen fordel med Peer Decks design er at jeg syns det er enkelt å differensiere. Jeg stilte både lukkede type fakta- spørsmål og mer åpne resonnerende eller tolkende spørsmål. Pear deck er designet slik at jeg enkelt kan la svar komme fortløpende hvis jeg mener det er et litt krevende spørsmål. På den måten kan elever som kvier seg for å svare se eksempler fra andre elever før de svarer selv. Eller jeg kan vente med å vise elev-svarene til alle har svart. Man kan også gi utvalgte elever, eller hele klassen, muligheten til å gjennomgå økten i sin egen fart (How to lead a student-paced lesson). Evt. gi dette i lekse hvis noen ikke var i timen.

Er man (som man bør), opptatt av å etablere et trygt og godt læringsmiljø, kan man bruke litt tid i forkant av en Peer Deck-time som en mulighet til å snakke med elevene om hvordan man håndterer at andre kanskje er på et annet sted enn deg selv. Tør vi å si at dette forstod jeg ikke? Hvordan kan man vise andre uten å virke belærende? Hvordan tar vi imot hjelp? Tør vi å “dumme oss ut?” Da jeg brukte verktøyet, hadde vi snakket om dette. I etterkant av timen, kom en av “de sterke” elevene bort til meg og sa: “Vet du hva eller? Da du spurte om vi hadde forstått det du gjennomgikk så trodde jeg alle skulle svare ja. Jeg ble sikkelig overraska da fem stykker svarte nei!” Det som var seieren her, var at akkurat denne eleven hadde en tendens til å gestikulere veldig når hen syns jeg gjennomgikk noe som var for enkelt. Vi hadde en veldig fin samtale om det at vi er en gruppe, og for at jeg skal kunne gå videre så må alle henge med. Flere andre påpekte i en ettersamtale at de syns det var lettere å si at de ikke forstod når det var anonymt. Andre elever sa at de syns det var lettere å være tålmodige når de viste at ikke alle hang med. Det var en liten seier. Det som overrasket meg mest var at klassen virker mer åpne om hva de ikke forstod og mer innstilt på å hjelpe hverandre også i timene etter vi hadde brukt Pear Deck! Dette var nok kombinasjonen var samtale, bruk av verktøy og ettersamtale, så kanskje litt overdrevent å kalle det et demokratiserende verktøy, men dette er jo en blogg… hehe.

Et metakognitivt fokus  

I en analyse gjort av ungdoms kommentarer til serien Skam, har forskerne Lindtner og Skarstein identifisert to typer kommentarer. En syntagmatisk tenkning (narrative), en slags lineær organisering av handlingen, hva har skjedd hva kommer til å skje. Dette er en emosjonell tenkning og har som primær funksjon å sikre den sosiale tilknytningen vår til andre. Denne tenkemåten inneholder alltid et subjektivt perspektiv. Et eksempel på denne typen tenkning er: ”Åh, Isak! Men det er i alle fall godt å se at han prøver å snakke med de rundt seg” (Lindtner og Skarstein, 2018, s.203). 

Den andre tenkemåten er en paradigmatisk tenkemåte. Denne er ofte metaforisk, nærmer seg kategoriserende, argumenterenede, eller logisk-vitenskaperlig tekning. Et eksempel: ”Wow, syykt pro av SKAM å bruke frampek på denne måten. De skaper en allusjon fra den berømte historien ”et dukkehjem” AKA Noora kommer til å forlate William akkurat som Noora forlot Helmers i Ibsens fortelling ”mind blown” (Lindtner og Skarstein, 2018, s.207). 

SYNTAGMATISK: ”Åh, Isak! Men det er i alle fall godt å se at han prøver å snakke med de rundt seg”

PARADIGMATISK: ”Wow, syykt pro av SKAM å bruke frampek på denne måten. De skaper en allusjon fra den berømte historien ”et dukkehjem” AKA Noora kommer til å forlate William akkurat som Noora forlot Helmers i Ibsens fortelling ”mind blown”

Lindtner og Skarstein, 2018, s.203 og s. 207

Begge tolkningene, eller lesemåtene, ønsker å forstå karakterenes intensjoner og handlinger. Ettersom den paradigmatiske tolkningen har større potensiale for dypere og mer omfattende mening trodde forskerne at det ville bli flere paradigmatiske tolkninger gjennom de fire sesongene av serien. Dette har jo vært et tolkningsfellesskap, poengterer Skarstein. Her burde ungdommen kunne lære av hverandre, slik vi kanskje antar at en litterær samtale vil gange alle elever fordi de lytter til hverandre? Det skjedde ikke! Syntagmatiske kommentarer fikk syntagmatiske svar og paradigmatiske kommentarer fikk paradigmatiske svar. 

Analysen konkluderer med at for å utvikle en mer paradigmatisk lesemåte hos elevene (som jo ligger i norsklærerens mandat, eller hva?), bør lærere blant annet jobbe systematisk og vedvarende med å trigge analytisk tilnærming til tekst (Lindtner og Skarstein, 2018, s.218). Noe av det som karakteriserer den paradigmatiske tenkemåten er metabevissthet. Min erfaring var at Pear Deck fungere veldig godt som et digitale verktøy man kan bruke for å trene opp elevenes metabevissthet rundt det å jobbe analytisk med tekst. Elevene virket mer interesserte i å lære av hverandres svar fordi dette var anonymt. Det var også lettere for meg som lærer å vise elevene hva som var et godt svar og peke (fysisk) og forklare analytisk hvorfor dette var et godt svar, nettopp fordi elevene ikke viste hvem sitt svar dette var.

• 

• 

• 

• 

• 

Pear deck har utviklet forskjellige maler for kritisk tenkning og meta-tenkning. Dette gjør at det kanskje blir lettere for oss lærere å huske på å gjennomføre slike øvelser, som vi jo vet gir større læringsutbytte?

Konklusjon: Pear Deck tar tid. Man må forberede og det tar tid å lage en presentasjon. Allikevel er det verdt å prøve! Det var kjempegøy. Elevene elsket det og jeg følte virkelig at vi mange gode læringsøyeblikk 😀 I etterkant har jeg også tenkt at dette kan brukes som en alternativ vurderingssituasjon. Anbefales!